Helg i Kampala!

Torsdag morgen satte to spente jenter seg på bussen til Kampala. Etter mye venting, og litt forberedelser, skulle endelig besøket fra Norge komme. Denne gangen var det venner av både Oda og meg som stod for tur. Marie, Jørgen og Joackim, tre gode venner fra Norge, skulle nå få oppleve min hverdag i Afrika.

Så skjedde det som ikke skal skje, vertfall ikke den helgen flyet ditt går til Uganda. British airways har gått ut i streik i noen få dager. Ellers hadde jeg vel ikke brydd meg så mye om dette, men når streiken inntreffer på avreisedagen til mine norske venner, da blir det litt verre. Marie og Jørgen skulle ha tatt flyet til Entebbe, og landet lørdag kveld. Slik ble det altså ikke. Veldig bittert, men det er ikke så mye man får gjort.

Allikevel var ble det en koselig helg! Joackim kom som planlagt torsdags kveld, etter to uker med folkehøyskolen i Kenya. Nå er han klar for to nye, spennende måneder i Uganda. I denne perioden skal han jobbe for watoto church, i Kampala. Men først var det tid for litt ferie og omvisning.

Kampala er på mange måter det motsatte av Kabale. Med sine mange, og kaotiske gater, overfylte taxiparker og et totalt kaos, kan man si at byen ikke er dirkete pen ved første øyekast. Samtidig har jeg blitt glad i den hektiske byen, som aldri sover. Temperaturen er høyere, særlig på denne tiden av året.

Det er mye som fasinerer meg, men taxiparken i gamlebyen vil nok alltid stå som nummer en! En overfylt gryte med flere hundre taxier, totalt uorganisert og forvirrende. Å finne frem til riktig Taxi er ikke bare lett. Noe som i starten føltes som å finne nåla i høystakken. Vertfall ved første besøk. Ser man nærmere etter er plassen markert med holdeplasser til de ulike stedene. Etter litt hjelp og mye svetting finner man frem til i alt kaoset.