You are currently browsing the daily archive for mars 23, 2010.

De siste ukene har vært litt annerledes enn ellers. The Diocese of Kigezi, som Drucilla ligger under, har startet arbeidet av fem årsplanen. Denne skal inkludere alt arbeid som har blitt gjort frem til nå, og hvilke planer de ulike prosjektene har for tiden fremover. Slikt arbeid er ikke gjort over natta. Mye har blitt gjort, og har så å si satt hele kontoret på hodet.

Det er sjeldent jeg ser en stresset afrikaner, da det motsatte heller er problemet. Overraskende nok har de plutselig fått et usedvanlig høyt tempo på seg!

Vi har hatt møter, skrevet ned ideer, drøftet, skrevet mer og laget forslag til endringer som burde bli gjort. Her skal det sies at verken Oda eller jeg har ledet møtene. Men skriving har det blitt nok av. Det har vært veldig spennende å være en del av en slik prosess. Ikke minst få innsikt i hvordan prosjektet arbeider, og visjoner for fremtiden.

I dag er det mandag, og vi er godt i gang med siste innspurt. Etter nok et møte har de kommet frem til følgende visjon for de fem kommende årene:

” Create/ establish a socio-economically stable God fearing community/ society ”.

Jeg venter i spenning på resultatet, og er nok en gang fasinert over hvor forskjellig den ugandiske kirke er fra den norske..

Kolleaene våre er godt igang med arbeidet. – ofte litt høylytt.

Kontoret til prestene, biskopen, andre høyt autoritære mennekser. og sist men ikke minst: Oda og meg!

Som en avslutting legger jeg ved en rask innføring i kirkens arbeid, i Kabale. Det er overraksende mye, og de har bidratt til store forandringer i lokalsamfunnet.

Diocese of Kigezi er administrert av en synod, som er det samme som biskopen.  Under biskopen kommer rådgivnings grupper, som har 50 medlemmer.  Distriktet har fem ulike råd, hvor hvert av dem er representert med 15 medlemmer.

The Diocese of Kigezi jobber som et tre i samfunnet. Der biskopen er stammen, og alle aktivitetene utgjør grenene. Institusjonen har gjennom mange år vært en viktig bidragsyter til utviklingsarbeidet. Særlig innen helse og utdanning har de gjort en enorm innsats gjennom mange år. Kigezi distriktet har over 200 000 kirkemedlemmer, som utgjør 45% av befolkningen. Medlemstall per kirke antas å være rundt 580 personer. På mange måter regnes kirken som et møtepunkt i Kabale, og stiller på mange måter som den sterkeste makthaver i dagens samfunn.

Sykehus og High school i Kabale, i oppstart av kirken

Men kanskje viktigst av alt; de har vært med på å gi folk et håp. Håpet om en bedre fremtid. Gjennom handlinger, resultater, og misjoneringen om en Gud som er enestående, og sterkere enn dem selv.  Å gi noen håp er helt gratis, det kan ikke kjøpes i butikken. Å ha et håp er viktig i Kabale. Her kan man ikke vise til knallharde økonomiske tryggheter, i form av pensjonsfond eller pengegruver.

”Verden trenger kanskje en supermann, for oss er det troen på Gud”.  Ord fra rev Patric, professor i teologi ved Bisop barham university.

Dessverre overlever ikke menneskene i Kabale på kun åndelig liv. Mat, trygghet, skolegang og god helse er helt vesentlig for en bedret fremtid. Allikevel ser det ut til at kirken i Kabale er med på å skape forandring, med store ringvirkninger.

Reklamer

Jeg beveger meg nå inn i den 7 måneden i Kabale, som og er den siste. Mye har skjedd på forholdsvis kort tid, og jeg har blitt rik på nye opplevelser.

Det er mye man klarer å vende seg til, mye som blir greit med tiden.

Trodde aldri det skulle bli koselig å ta oppvasken eller at det er helt greit å leve noen dager uten verken strøm eller vann. Til og med matoke, også kjent som en banan- aktig grøt, svelges ned. Det er mange ting som blir sett på fra et nytt perspektiv etter snart 7 mnd i Afrika.

Men det er noe/ noen jeg aldri vil få sansen for, kyrne i Kabale. De store forferdelige dyrene som vandrer gatelangs i byen. Har alltid vært glad i dyr, gått på ridekurs i flere år, og skulle gjerne fått en hund om noen år. Er nok av typen som er mer redd for en mus enn for en okse. Allikevel har jeg ikke lagt min elsk på de store svarte monstrene i Kabale. Med horn på størrelse med flaggsenger er jeg ikke overlykkelig over å dele veien med en stor flokk på min vei til jobb. Er nok opptil flere afrikanere som har ledd av meg, i det jeg legger på sprang i en fei. Høres kanskje teit ut, men kyrne i Kabale er noe for seg selv. De er rett og slett litt skremmende!

Marte

Går i år på Hald internasjonale senter i Mandal. Har reist til Uganda, Kabale, for en 7 mnd periode:)

Jobber på et prosjekt (Drucilla project), som fokuserer på kvinner og mikrofinans.
Målet er at de skal bli selvstendige gjennom inntektene de får fra
håndarbeidet prosjektet lærer de opp i.

Kalender

mars 2010
M T O T F L S
« feb   apr »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Skriv inn din epostadresse for å motta oppdateringer der.

Bli med 1 annen følger

Reklamer