”For God and My Country”, lyder nasjonalmottoet til Uganda. Religion ligger som et fundament i dagens Uganda, og har hatt stor innvirkning på samfunnsutviklingen.  Kristendommen utgjør hele 84 % av Ugandas befolkning. The Roman Catholic Church har den største prosenten, etterfulgt av The Anglican Catholic Church. Islam utgjør i dag 12 % av lokalbefolkningen, og står som den nest største religionen.

Møte med Uganda har åpnet øynene mine opp for mye nytt. Nye måter å løse problemer på, tanker om etiske spørsmål, men ikke minst praktisering av kristendommen.

”Are you born again?”, er det spørsmålet jeg hører mest i Uganda. ”Born again kristne” er en definisjon jeg ikke var kjent med, og kanskje det som har fasinert meg mest ved kristendommen i Uganda. Når du er born again er du ikke bare kristen (etter en uganders definisjon), men praktiserende i troa. Mange vil kanskje assosiere dette til ”personlig kristen”, men er allikevel ikke helt det samme. De fleste kan fortelle datoen de ble ”born again”, og har gjerne et kristent navn, som ble gitt de denne dagen. Born again kristne er store i handling og det jeg vil karakterisere som, ”veldig åndelige”.

Den første måneden ble jeg overrasket over frimodigheten deres. Vitnesbyrd blir delt på gata, mens biler kjørte forbi med ”God is good” i vinduet. Det ble en stor kontrast til hverdagen i Norge, hvor man helst ikke snakker så høyt om Gud og Jesus. Samtaler om tro ligger like naturlig for ugandere, som det gjør for nordmenn å snakke om været. Åpenhet om essensielle spørsmål er noe jeg savner ved det norske samfunn. At man kan ha en åpen diskusjon rundt tro/ ikke tro uten at det blir for personlig.

Da jeg kom prat med teologiprofessoren Patric snakket vi mye om religion i Norge og Uganda. Han ble sjokkert da jeg fortalte han om det vestlige samfunnet. Sekularisme er fremmedord i Uganda. På tross av mye handling, bibellesing og høye bønne rop på åpen gate så slår det meg hvor mye som er basert på handlinger.

Den siste tiden har jeg lest ”Nådens gåte” som en av mange bøker på pensumlista. Jeg tenker på det jeg leste om fri nåde, helt uten prestisje. Et liv med Jesus, som ikke er basert på store og fine handlinger, men troen fra hjertet.

Dette er ikke et innlegg med mål om å rakke ned på trospraktiseringen til ”born again” kristne i Uganda. Det er mye jeg kanskje ikke er enig med de i, men det er og mye som har fått meg til å tenke. Hva vil det egentlig si å tro med hjertet? Et spørsmål som kan få de fleste svimle. Svarene er nok mange. Det har slått meg hvor forskjellig trosliv man lever. Hva som vektlegges og hva som blir snakket om. Allikevel har trospraktiseringen deres fått meg til å tenke over mitt eget kristent liv.

” Et liv med Jesus er for meg basert på tro, ikke vm i bønne rop eller bibelmaraton. Samtidig slår det med at å tro med sitt hjerte kanskje burde koste litt. Litt mer enn noe du tar lett på og eller tar frem fra tid til annen når det passer seg. Det er lett å bli ”kirke kristen”.  Kanskje har jeg mer å lære av born again kristne enn jeg hadde trodd…

Advertisements