Jeg beveger meg nå inn i den 7 måneden i Kabale, som og er den siste. Mye har skjedd på forholdsvis kort tid, og jeg har blitt rik på nye opplevelser.

Det er mye man klarer å vende seg til, mye som blir greit med tiden.

Trodde aldri det skulle bli koselig å ta oppvasken eller at det er helt greit å leve noen dager uten verken strøm eller vann. Til og med matoke, også kjent som en banan- aktig grøt, svelges ned. Det er mange ting som blir sett på fra et nytt perspektiv etter snart 7 mnd i Afrika.

Men det er noe/ noen jeg aldri vil få sansen for, kyrne i Kabale. De store forferdelige dyrene som vandrer gatelangs i byen. Har alltid vært glad i dyr, gått på ridekurs i flere år, og skulle gjerne fått en hund om noen år. Er nok av typen som er mer redd for en mus enn for en okse. Allikevel har jeg ikke lagt min elsk på de store svarte monstrene i Kabale. Med horn på størrelse med flaggsenger er jeg ikke overlykkelig over å dele veien med en stor flokk på min vei til jobb. Er nok opptil flere afrikanere som har ledd av meg, i det jeg legger på sprang i en fei. Høres kanskje teit ut, men kyrne i Kabale er noe for seg selv. De er rett og slett litt skremmende!

Reklame