You are currently browsing the daily archive for februar 4, 2010.

Å gå tur i Kabale.

Hjemme i Norge bruker jeg ca 15 minutter på å gå til butikken, handle mat og gå hjem igjen. Da handler det om å gjøre ting mest effektivt, spare tid og bli fort ferdig. Vertfall til tider…

Etter jeg kom til Kabale har vi gått mye tur. Hvor vi ender opp varierer. Dersom det ligger en stor ku med store horn i veien blir turen fort kort. (får legge til at disse ikke er farlige. Men jeg har vel ikke akkurat lagt min elsk på de store dyrene, med horn større enn deres eget hodet..)

Den siste tiden har jeg gått en del til markedet for å handle inn frukt. Mangosesongen har inntatt Kabale. Til min store glede! Det tar ca 30 min å gå fra huset vårt, ned bakken og bort til markedet. Det er i teorien….

Forholdet til tid er litt annerledes i Uganda, som jeg sikkert har sagt tidligere. Når jeg går tur i Kabale er det mye som kan dukke opp på min vei.

  • Kollegaer på kontoret, som mer en gjerne vil slå av en prat
  • Skolebarn som ikke lenger roper ”mzungo”, men ”Hi Martha and Oda”
  • De tøffe sykkel guttene nede i veien, som synes det er veldig moro når vi stopper og tar bilder av dem.
  • Nysgjerrige gutter og jenter som lurer på hva vi gjør her, og hvem vi er.
  • Barn som leker i gata
  • Jenter som går med store kurver med poteter på hodet. Klare for salg på markedet

Tiden jeg bruker for å gå på markedet blir derfor fort mye mer enn beregnet. Men spiller det egentlig noen rolle.. Stress er noe man ikke snakker om i Kabale. Vertfall ikke som jeg har hørt. En samtale med en gammel bekjent i gata er viktigere enn å komme presist til en avtale.

”Det er jo ikke rart de aldri holder tiden til ting. De stopper jo for å snakke med alle venner og bekjente”, sa Oda her om dagen.

I Kabale blir man sett rart på dersom man ikke har tid til en liten prat eller dersom vi går fort i gatene. Etter som tiden går ser jeg mer og mer verdien av disse samtalene.  Å stoppe opp for å snakke med noen gir oss ikke bare ny lærdom om Uganda. Det viser mest av alt at man bryr seg, og at man er villig til å gi litt av sin tid.

Å gå tur i Kabale tar fort mye lenger tid enn planlagt.

Afrika sett fra et nytt perspektiv.

Nå er det skammelig lenge siden jeg har skrevet blogg. Etter to sykdomsrunder, ferie og dårlig prioritering er jeg tilbake på nett igjen!

I dag er det 4 februar, og Oda og jeg beveger oss nå inn i den 5 måneden i Kabale. Tiden går fort..

Synes ikke det er lenge siden vi kom hit for første gang. Trøtte og slitne etter vårt første møte med Afrikas humpete veier. Mye har skjedd siden den tid.

Tiden har gjort oss rikere på erfaring, venner, språk, ny kultur, latter og utordringer.

Ting som vi tidligere så på som ”overhodet ikke likt Norge” eller ”typisk kultursjokk” er kanskje ikke fult så skremmende lenger.

Denne uka har Oda fått besøk fra familien sin. Mamma, mormor og storesøster Mari. Det har vært veldig koselig å møte de. Spesielt etter å ha hørt så mange fortellinger og beskrivelser fra Oda. Skal vel ikke legge skjul på at det gjorde godt med en hel koffert(!) full av norsk mat og norske blader! Nesten overrakset over hvor godt det smaker med en enkel skive med brunost. En liten glede i hverdagen som vi kommer til å kose oss med lenge.

Familien til Oda har blitt introdusert for våre gode venner, kollegaer og bekjente. De har sett Kabale, den flotte naturen, vært med oss ut på jobb og smakt på Afrikansk mat. I kveld står kylling middag for tur. Da de selv skal være med på alle forberedelsene, som inkluderer hønemord.

Å oppleve Kabale og Uganda med noen som møter landet for første gang har fått meg til å tenke. De små gledene og de typisk afrikanske tingene, som når en kvinne bærer bananer på hodet har fått litt mer oppmerksomhet denne uka. ”Barnegleden” og nysgjerrigheten de viser til Uganda har fått meg til å tenke ekstra over hvor heldig jeg er. Til tider er det lett å ta ting litt for gitt. Tiden går, og man ser kanskje på det unormale som normalt. Det er så lett at ting blir en del av hverdagen, plutselig sitter vi på flyet hjem. Jeg håper virkelig at på den flyturen skal jeg tenke tilbake på en på tid der vi brukte mulighetene vi fikk, og at vi aldri sluttet å fasinere oss over damer med bananer på hodet, kuer i veien, overfylte taxier, smilende barn, afrikansk dans og den vakre naturen.

Marte

Går i år på Hald internasjonale senter i Mandal. Har reist til Uganda, Kabale, for en 7 mnd periode:)

Jobber på et prosjekt (Drucilla project), som fokuserer på kvinner og mikrofinans.
Målet er at de skal bli selvstendige gjennom inntektene de får fra
håndarbeidet prosjektet lærer de opp i.

Kalender

februar 2010
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728

Skriv inn din epostadresse for å motta oppdateringer der.

Bli med 1 annen følger