Fugledansen inntar Kabale.

Forrige uke besøkte Oda og jeg Hormby primary school. Det var deres siste uke, og vi hadde lovet de et besøk før juleferien startet.

Tiden går fort når man er lærer for en dag i Kabale. Det blir litt ekstra spennende når to nye jenter kommer på besøk.. spørsmålene var mange. Særlig spennende var det da vi fortalte om snø, ski og kjøttkaker. At vi ikke planter bananer synes de er veldig rart. ”Hva spiser dere da”; spurte en liten gutt. Barna forteller om Kabale og Uganda. Om naturen, maten, presidenten og om hverdagslivet generelt. Det vet en del, og er tydelig stolte av landet sitt.

Er det noe menneskene i Kabale kan, så er det å danse. Rytme og rockefot ligger naturlig for de fleste. Etter fremføring av en lokal ”folkedans” som fikk taket til å løfte seg, så var det vår tur. ”Lær oss en norsk dans, lær oss en norsk dans”, ropte barna i kor.

Hva i alle dager skal vi lære bort? Kreativiteten ble plutselig borte, og vi viste ikke helt hva vi skulle ta oss til.

Etter litt betenkningstid kom vi på hvilken suksess vi hadde med fugledansen på kontoret. Kolleganene våre likte den godt, og det tok ikke lang tid før de ellers alvorlige prestene fikk fart på seg.

Vi danset i vei, og barna hang seg på. Fugledansen er nok ikke Norges stolthet, og en hver nasjonalromantiker ville nok revet av seg håret om han hadde sett oss der vi stod. De lo, og synes nok vi var litt teite. To hvite jenter med falske sangstemmer, som ikke helt visste hva de holdt på med. Allikevel ble resultatet bra! Barnestemmene fylte opp rommet, og løftet fugledansen opp til nye høyder.

Reklame

Oda og Marte får middagsbesøk!

Vi har fått venner! Endelig!
Det er ikke så dramatisk som det høres ut som, men at det er koselig med middagsbesøk av to energiske jenter, det er sikkert!
Den siste tiden har vi blitt tryggere på samfunnet rundt oss, og har kommet i god kontakt med en del av menneskene. Det har ikke vært noe problem å oppsøke sosiale sammenkomster, men å komme tettere inn på folk tar ofte litt lenger tid.

Etter gudstjenesten på søndag kom vi i kontakt med Anett, og hennes venninne Naomi. Naomi er 20 år, og studerer på universitet. Hun synes det var moro og møte jenter fra Norge, og vi var glade for å finne en som likte sport og musikk.
Etter litt mer snakk, og en kopp te ”alla” Afrika stil, tok vi motet til oss og inviterte de på middag. Ikke fordi det er skummelt å invitere folk på besøk, men fordi vi ikke var helt sikre på hva man serverer gjeser i Kabale. Prestasjonsangsten var til å kjenne på.. Spesielt fordi Anett er ”kokk” på gjestehuset i Kabale.
Maten ble enkel og grei. Menyen bestod av salat, ris, pasta, pasta saus, svidd omelett og brød for å kompensere for den svidde omletten.
Det ble en koselig kveld, og maten ble spist opp. Hverdagen i Kabale har vært innholdsrik og spennende, men det gjør seg godt å bli bedre kjent med folk på sin egen alder. Kjedelige kvelder blir fort litt mer spennende når man har noen å spille kort med, eller noen som kan ta oss med ut å spille volleyball.
Kulturen er veldig annerledes, men interessene til ungdommen i Kabale er på mange måter lik som våre.