Tøffe jenter

To dager i uka er Oda og jeg på Drucilla skolen. Dette er en skole for jenter i alderen 14- 22 år, som av ulike grunner ikke gikk videre på high school/ primary school. Her undervises det i sying, matlaging, engelsk og andre typer håndarbeid. Drucilla skolen er en del av prosjektet vi jobber på, og har som mål å utruste unge kvinner til å bli økonomisk selvstendige gjennom håndarbeidet de lager. I alt er det… jenter som går på skolen. Her går de i to år, før de skal starte sin egen hverdag. Noen søker jobb i byen, mens andre flytter tilbake på landsbygda.

oda drucilla Drucilla jenter

Tanken er at Oda og jeg skal undervise i engelsk, samfunnsfag og litt geografi. Videre håper vi jentene kan lære oss hvordan man lager flotte skjørt og fine kjoler. Noe de synes var veldig merkelig at vi ikke kunne fra før av. De fikk seg og en god latter da de fikk høre om våre manglende ferdigheter innen jordbruk og potetdyrking.

oda drucilla2

”We struggle for a better future” er mottoet til Drucilla. Kampen for en bedre fremtid, skole til kommende barn, mat på bordet og til ”å bli noen” står høyt på lista. Disse tingene er ingen selvfølge i jentenes liv. De fleste kommer med tøffe bakgrunner, lite omsorg fra foreldre, og en usikker hverdag. Mange har dårlig selvtillitt, og har liten tro på seg selv.

”De fleste har ikke hatt noen i livene deres til å fortelle de hvor verdifulle de er”, fortalte læreren på skolen oss. Tankene går tilbake på oppveksten vår i Norge. En oppvekst med mye oppmerksomhet, nok mat og en varm seng. Forskjellen er at vi hadde noen til å se på oss. Noen som kjeftet når vi sølte mat på duken, eller pakket oss inn i en varm dyne når vi var syke.

CIMG1138

Allikevel er dette ingen historie om en mørk fremtid, lite håp og mye fattigdom. Dette er en historie om tøffe jenter, som er villig til å jobbe hardt for å oppnå en forandring. Dette er jenter som møter deg med et varmt smil, som lager de utroligste smykker av papir, og som ler og danser så taket løfter seg. Jenter som har valgt å fokusere på morgendagen fremfor gårsdagen.

”Gi dere selv en stor klapp på skulderen”, avsluttet vi geografitimen med. Mange usikre ansikt møter oss. ”Gi dere selv en stor klapp på skulderen”, sier vi igjen. Jentene ler, men gjør som vi sier. Litt usikre på hvorfor de hadde gjort seg fortjent til det.

”Så lenge dere gir de masse kjærlighet og oppmerksomhet, så kan alt annet vente”, sa den ene læreren til oss en dag.

Det er mye man kan undervise i, mye vi kan lære bort. Noen ganger blir man litt usikre på hva de egentlig har nytte av. Men verdien av å gi et kompliment, oppmuntrende ord eller en ”high five” står nok høyest. Engelsk, samfunnsfag og geograf får vi alltid nok av tid til.

”Dere er tøffe jenter”, sa vi, før vi gikk. Jentene lo mer, men med skuldrene litt høyere hevet.

”Tipp topp tommel opp”, sier alle, og ler enda mer. En liten norsk oppmuntrer vi har lært de. Så går vi hjem. To norske jenter som føler de har minst like mye å lære av jentene i blå uniformer med varme smil.

Reklame