Middag med kabales ”elite”.

Vi bor i et nabolag med mange viktige mennesker, uten tvil. Det er ikke hverdagskost å dele kontor med biskoper, business menn i dress og utdannings sjefen. Bildet av Afrika måtte pyntes litt på i møtet med Kabale. Med så mange velutdannede mennesker på et sted gir de et positivt bilde på at utdanning fører til noe godt. Også i Afrika. I dag mottok vi hver vår invitasjon til en veldedighets middag. Inntektene skal gå til studenthybler for jenter i Kable, for å sikre opphold og deres sikkerhet. Et formål som er viktig og har stort engasjement hos Dizeces. Organisasjonen som Drucilla ligger under. Middagen skulle være på hotellet ”White horses inn”, som ligger på en topp litt lenger vekk. Et hotell som er Kabales svar på Plaza. Utefra omgivelsene fikk vi en liten pekepinn på at dette skulle være en litt mer høytidelig middag enn ellers.

Pyntet og klare møtte vi opp klokken 6 litt redd for å være sist ankommet. Selve programmet skulle begynne klokken 5, og dette er neppe noe man kommer sluntrende til i siste minutt.

Til vår overraskelse var vi de første gjestene som ankom hagen hvor selskapet skulle holdes. Slingringsmål og til hvilke anledninger det brukes/ ikke brukes ”african time” er ikke alltid like lett å forstå seg på. Vi fikk i vertfall nok av tid til å hilse på kveldens gjester. Pent kledd i dress og kjoler forsto vi at dette var et selskap for spesielt inviterte. ”det er en ære bare å bli invitert hit” fortalte Phoebe oss. Plutselig følte jeg det som om vi var i en episode av The O.C. Med toppen av eliten, de viktige menneskene og donering til en veldedig sak. Det er første gang jeg er med på en slik middag, og hadde virkelig ikke forventet at dette var noe jeg ville oppleve i Afrika. Viktige mennesker med penger finnes vist overalt. Også i Afrika.

Så der satt vi legene, investorene, bank mennene, biskopene i teltet for de spesielt inviterte og de to norske jentene som ikke helt forsto hva de var en del av. Bildet på hva jeg skulle komme til i Kabale passet ikke helt inn med dette. Litt redd for å gjøre noen dramatiske feilgrep holdt vi oss til bordet vårt denne kvelden. Etter middagen var det tid for noen ord fra utvalgte mennesker, så gikk det over til giverdelen. Folk fikk fart på seg, og erklæringer over mikrofonen ble benyttet av engasjerte givere. Dette var tydelig mennesker med en stor kjærlighet for sitt lokalsamfunn.

Veldedighet til Afrika hører man mye om, men veldedighet fra afrikanere til afrikanere er jeg ikke så kjent med. Når en liten gruppe mennesker kan utrette en stor forskjell med det lille de har tennes det et håp for fremtiden. Det er ikke så mye som skal til. Femti kroner her, og femti kroner der ble fort mye penger. Litt klokere og veldig kalde avsluttet vi kvelden rett før kaken skulle deles. Da var bena frosne og øynene smale. Det er ikke ofte man får spise mat i slikt lag, så dette vil nok sitte i minnet en god stund.

Reklame